Jakten på opprinnelsen til COVID-19-pandemien som startet i Wuhan i Kina har fått nye spor som supplerer de tidligere epidemiologiske og virologiske funnene. Et multinasjonalt team av forskere har identifisert et halvt dusin dyrearter som kan ha overført SARS-CoV-2, koronaviruset som forårsaker COVID-19, ved analyse av genomer samlet fra matmarkedet Huanan (1). Studien viser tilstedeværelsen av viruset i dyrestaller på markedet, og identifiserer flere dyrearter som kan ha fungert som mellomverter for smitte med viruset over til mennesker. De tidligste tilfellene av COVID-19 var knyttet til Huanan markedet, som derfor ble et fokus i søket etter pandemiens opprinnelse (2). Studien som nylig var publisert i Cell, er den nyeste i en serie studier som analyserer prøver fra markedet. Forskerne argumenterer for at deres reanalyse styrker hypotesen om at markedet var stedet for de første smitteepisodene, der dyr med viruset smittet mennesker og dermed utløste pandemien (1).
Jakten på hvordan pandemien startet har vært kontroversiell. De fleste forskere sier at viruset stammer fra flaggermus som smittet mennesker mest sannsynlig gjennom et mellomvertsdyr, slik det har skjedd med andre patogener som har dukket opp hos mennesker. Men mangel på sterke bevis for en mellomvert førte til at noen postulerte at viruset kunne ha unnsluppet – bevisst eller utilsiktet – fra Wuhan Institute of Virology.
Bilde generert ved kunstig intelligens av S. Dudman.
Markedets boder ble undersøkt og prøver innsamlet av Kina’s Center for Disease Control and Prevention (China CDC) kort tid etter at markedet ble stengt 1. januar 2020. I løpet av flere uker besøkte CDC-personalet markedet mange ganger for å ta prøver fra boder, søppelkasser, toaletter, avløpsvann, dyr og frosne dyreprodukter. Prøvene inneholdt mye DNA og RNA fra flere kilder som forskerne måtte sekvensere og analysere.
Da forskerne ved China CDC publiserte sin analyse i Nature i april 2023, rapporterte de funn av SARS-CoV-2 sammen med DNA fra ville dyr i prøver på markedet, blant annet fra mårhunder, som er mottakelige for SARS-CoV-2 og kan spre viruset til andre dyr (3,4). Men teamet bemerket at det ikke var mulig å fastslå at dyrene var smittet med SARS-CoV-2. Selv om de var smittet, kunne de ha blitt smittet av en person som brakte viruset til markedet, noe som etterlater muligheten åpen for at markedet ikke var stedet hvor pandemien oppsto. Sameksistensen av viralt og animalsk genetisk materiale i de samme prøvene tyder imidlertid sterkt på at dyrene var smittet. Den nyeste studien brukte mer sofistikerte genomiske teknikker for å identifisere hvilke arter som var representert i prøvene, inkludert flere ville dyr som kan være mulige mellomverter for SARS-CoV-2 (1). Blant de mest sannsynlige vertene finnes mårhund, som både er mottakelige for og kan overføre viruset til andre. Andre mulige verter inkluderer snikekatten maskepalmemår, muldvarprotter, amurpinnsvin og malaysisk hulepinnsvin, men det er ikke kjent om disse dyrene kan smittes med SARS-CoV-2 og spre det videre.
Flaggermus, som er det sannsynlige opphavet til SARS-CoV-2, ble ikke påvist blant de animalske genetiske dataene. Mangelen på flaggermus-DNA er ikke overraskende, siden flaggermus, som ikke er uvanlig å spise i Sør-Kina, ikke ble solgt på markedet. Forfatterne av Cell-studien argumenterer også for at den virusgenomdata fra markedet tyder på at dette var stedet hvor pandemien startet. Tilstedeværelsen av to SARS-CoV-2-lineager, kjent som A og B, sirkulerte på markedet og tyder på at viruset hoppet to ganger fra dyr til mennesker. Forskerne konkluderer med at, selv om det er mulig at infiserte mennesker brakte viruset til markedet ved to separate anledninger, er det et mye mindre sannsynlig scenario enn at viruset hoppet to ganger fra dyr, spesielt siden deres analyse antyder at svært få mennesker ville ha vært smittet på det tidspunktet, og det er usannsynlig at én person spredte begge lineagene (1). «Våre funn underbygger en svært konsistent historie som peker på Huanan markedet, faktisk også mot en enkelt bod, som det mest sannsynlige opphavet til COVID-pandemien,» sier professor Kristian Andersen, fra ScrippsInstitute i USA i samtale med professor Susanne Dudman ved Universitetet i Oslo.
Våre funn underbygger en svært konsistent historie som peker på Huanan markedet, faktisk også mot en enkelt bod, som det mest sannsynlige opphavet til COVID-pandemien –Kristian Andersen
Studien antyder også at mårhundene på Huanan-markedet sannsynligvis var mer nært beslektet med ville mårhunder fra andre markeder i samme provins, og ikke så nært beslektet med oppdrettsdyr funnet i nordlige kinesiske provinser, noe som tyder på at de kunne ha kommet fra sentrale eller sørlige Kina. Andre koronavirus som ligner mest på SARS-CoV-2 har blitt funnet hos flaggermus i Sør-Kina. Det neste trinnet kan være å teste dyr for virus nært beslektet med SARS-CoV-2, samt utføre studier på mottakeligheten til ville pattedyr funnet på markedet for SARS-CoV-2, og om disse dyrene lett kan spre viruset videre. Studiene viser viktigheten av bedre regulering av dyrelivshandelen for å minimere risikoen for patogenspredning til humanpopulasjonen og forhindre framtidige zoonotiske pandemier.
Genetic tracing of market wildlife and viruses at the epicenter of the COVID-19 pandemic. Crits- Christoph, Alexander et al. Cell, Volume 187, Issue 19, 5468 – 5482.e11 (2024). https://doi.org/10.1016/j.cell.2024.08.010
Michael Worobey et al. The Huanan Seafood Wholesale Market in Wuhan was the early epicenter of the COVID-19 pandemic.Science377,951-959 (2022). https://doi.org/10.1126/science.abp8715
Crits-Christoph, A. et al. Genetic evidence of susceptible wildlife in SARS-CoV-2 positive samples at the Huanan Wholesale Seafood Market, Wuhan: Analysis and interpretation of data released by the Chinese Center for Disease Control (2023). https://doi.org/10.5281/zenodo.7754299
The Norwegian Virologic Society recently hosted the Second ScanVir Meeting in Tromsø from 22-24 March at Scandic Ishavshotel. The meeting was attended by virologists and researchers from Finland, Sweden, Denmark, Iceland, and Norway, who gathered to discuss and exchange knowledge on virology.
The conference featured a wide-ranging scientific program that included both basic research themes and clinical cases. One of the highlights of the meeting was a panel discussion on pandemic preparedness, which was of particular relevance given the recent COVID-19 pandemic.
Delegates were provided with an opportunity to meet and greet each other, establish new contacts and share ideas. The atmosphere was friendly and welcoming, which made the meeting an ideal place to network and learn from each other in the field of virology.
Tromsø, known for its beautiful landscape, was a stunning location for the conference. Delegates were treated to sunny weather, a clear view of the northern lights, and the snow-capped mountains in the background. The scenic surroundings provided a great atmosphere for the conference attendees to engage in lively discussions and learning.
Overall, the Second ScanVir Meeting was a great success, offering an excellent opportunity for virologists and researchers from different Nordic countries to share their knowledge and experiences in the field.
Great thanks to the Scientific Committee consisting of Anders Sönnerborg, Susanne Dudman, Garth Tylden, Andreas Lind, Laura Kakkola, Tarja Sironen, Teemu Smura, Sophie Midgley, Heli Harvala Simmonds, Svein Arne Nordbø, Erling Høyer, Christine Hanssen Rinaldo, and Varpu Marjomäki.
We’ve included some photos from the meeting below to commemorate the event.
Hope to seeing you all at the next ScanVir meeting in 2025!
Organising Committee: Garth Tylden, Susanne Dudman, Andreas Lind, Erling Høyer and Svein Arne NordbøOlav HungnesRamona TrebbienBenjamin Brennan (Journal of General Virology) presenting the £150 poster prize to Stian Henriksen, here represented by Elias Myrvold (left)Anett Kristin LarsenNadina WandElias MyrvoldGabriel Magno de Freitas AlmeidaVasili Hauryliuk Johan Ringlander Teemu Smura Mari KaarbøAnders VahlneLaura KakkolaJoakim Øverbø Regine BarlinnLinnea Vikström Svein Arne NordbøPanel discussionAnders VahlneFredrik MüllerÁsgeir Erlendur ÁsgeirssonLunchMarjo HaapakoskiVarpu Marjomäki and Sini HuuskonenJanne TynellAhmed Eisa Elhag from Khartoum SudanHeli Harvala Simmonds Easter eggs as gift for the presentersConference photos (Copyright Andreas Lind 2023)Scenery photos and Boat trip (Copyright Andreas Lind 2023)
Betraktninger om vitenskapelig tankegang i urolige tider
Andreas Christensen, overlege ved Avdeling for Mikrobiologi, St. Olavs hospital
Interessen for medisinsk forskning er stor i dag, og dette er positivt. Samtidig mangler mange bakgrunn for å forstå vitenskapelige prosesser, og det kan føre enkelte debatter på villspor. Akademikere har her et opplyseransvar.
Medisinsk forskning er i søkelyset for tiden. Interessen er enorm, og de fleste leser artikler om vitenskap både i dagspressen og i fagtidsskrifter. Dette er veldig positivt, men det er sider ved vitenskapelig litteratur og tankegang som det kan være vanskelig å få grep om for mange. Dette gjelder blant annet for vitenskapelig bevisførsel. Her bør etter min mening vi vitenskapsfolk ta på oss oppgaven som folkeopplysere. Viktige debatter har tidligere vært ført på villspor av feilslutninger om vitenskapelig bevisførsel. Debatten rundt MMR-vaksinen og autisme på 1990- og 2000-tallet er ett eksempel, og dagens debatt om immunitet mot covid-19 er et annet. Jeg vil komme tilbake til disse eksemplene nedenfor. Jeg bruker her begrepet «vitenskapelig bevisførsel» i ganske vid forstand, i betydningen «vitenskapelig prosess» og/eller «hypotesetesting». Begrepet gir juridiske assosiasjoner, noe som etter min mening kan fungere godt didaktisk.
Vitenskap – både konservativ og nyskapende
Vitenskap kan kalles grunnleggende åpen og selvkritisk samtidig som den er konservativ.
Dette kan virke som et paradoks for mange. Man skal alltid være åpen for nye tanker. I tillegg skal man være åpen for å gi slipp på vitenskapelige hypoteser når argumentene imot begynner å bli sterke, og her kommer konservatismen inn: Sterke hypoteser bør ikke droppes like lett som svake. Mange liker å snakke om vitenskapelige revolusjoner og paradigmeskifter, men dette er overvurdert, spesielt innen medisinsk og biologisk forskning. Her har forskningen stort sett dreid seg om å bygge sten på sten de siste par århundrene. Dette har etter hvert gitt oss et solid fundament.
Konservatisme i vitenskapen er altså helt nødvendig. Svært radikale hypoteser, det vil si hypoteser som i liten grad passer med etablert kunnskap, er forfriskende, men også risikable. Satser man på å utforske en slik revolusjonerende hypotese er faren stor for at man tar feil, og bruken av begrensede offentlige midler vil kunne være bortkastet. Skal et forskningsfelt ha fremdrift må de vitenskapelige hypotesene ha en viss dristighet, vil jeg si, men dristigheten kan altså gå for langt.
Innen pasientbehandling og i helsepolitikk kan man i enda mindre grad tillate seg dristighet. Da står det om liv og helse for enkeltmennesker eller befolkningen. Derfor er det et etablert prinsipp at bare kunnskap med høy grad av sikkerhet skal inngå i medisinske retningslinjer eller anbefalinger. Dette er en enda mer konservativ tilnærming. Det er ikke alle som har dette skillet mellom eksperimentell vitenskapelig medisin og utøvende medisin klart for seg, noe som kan føre til utålmodighet når for eksempel nye og lovende behandlingsformer ikke blir tatt i bruk umiddelbart (1).
Enda større uoverensstemmelser kan oppstå når et helsefenomen skaper utbredt angst, slik vi har opplevd ved enkelte vaksinekampanjer og under epidemier. Da tenker mange på en helt annen måte. Man veier ikke grader av risiko opp mot hverandre lenger, men vil helst unngå risiko helt. Påstander blir ofte kastet fram, og gammel kunnskap havner i skyggen. For å illustrere hvor problematisk dette kan være synes jeg det er nyttig å bruke det juridiske begrepet «bevisbyrde». Bevisbyrden bør ligge hos dem som fremsetter eller støtter en ny hypotese. Med det mener jeg at de må bære ansvaret for å teste den, og at resten av samfunnet må være avventende før man trekker konklusjoner. Alle bør ha et åpent sinn når det gjelder nye tanker og hypoteser, men man må fortsette som før inntil man får gode holdepunkter for å endre på noe. Enkeltpåstander kan ikke kullkaste etablerte teorier eller retningslinjer i tide og utide.
MMR-vaksinen og omvendt bevisbyrde
Påstanden om at MMR-vaksinen kan forårsake autisme er et tydelig eksempel. Den skapte stor debatt på 1990-tallet, og den varte til godt inn på 2000-tallet (2). En forfalsket artikkel i det anerkjente tidsskriftet The Lancet førte til at debatten skjøt fart (3). Da angsten for at vaksinen kunne skade barn først var vekket var den vanskelig å dempe. Ingenting i vaksineringens historie generelt, eller MMR-vaksinens historie spesielt ga støtte til denne hypotesen i utgangspunktet (2). Da artikkelen ble avslørt som forfalsket burde det ha stoppet saken. Forkjempere for hypotesen fortsatte likevel å agitere og forskergrupper ble til slutt nødt til å utføre flere større studier som endte med å vise at det ikke er en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme (4-6). Dette er omvendt bevisbyrde. Vitenskapen går videre ved å utforske om nye interessante hypoteser finner støtte i virkeligheten, ikke ved å bevise at frittstående påstander ikke stemmer.
Dette blir som om noen kaster frem en vilkårlig påstand om at et av ens familiemedlemmer er lovbryter, og så blir det familiens oppgave å bevise at han eller hun ikke er det. Hvordan griper man an noe sånt?
SARS-CoV-2 og immunitet
Et annet eksempel kom frem under koronavirusepidemien i år. En underlig angst for at vi ikke skulle utvikle immunitet mot viruset dukket opp. WHO bidro til engstelsen ved å gå ut og si at vi ikke vet om vi blir immune mot viruset (7). Å si dette kan virke åpensinnet, men det var for lettvint og etter min mening dessuten villedende. All kunnskap vi har om virus etter 120 år med virologi som vitenskap sier oss at virusinfeksjoner utløser antistoffresponser som gir ulike grader av immunitet og flokkimmunitet mot det aktuelle viruset. HIV er et unntak som ofte nevnes. HIV utløser faktisk sterke antistoffresponser, men det er et helt spesielt virus som infiserer våre immunceller, går slik under radaren til vårt immunsystem, og gir kroniske infeksjoner. Dette gjelder ikke for luftveisvirus som koronavirus. For de fire forkjølelsesvirusene i koronavirusfamilien ser vi et klart mønster der de minste barna smittes mest. Vi ser små utbrudd annethvert år som tegn på at det må bygges opp en stor nok populasjon av mottagelige små barn før man får et nytt utbrudd (8). Voksne rammes i mindre grad, mens eldre som har et svekket immunsystem er mer utsatt (9). Alt dette passer med partiell flokkimmunitet, og er viktige grunner til at helsemyndigheter kan gå ut fra at immunitet og også flokkimmunitet vil opptre for det nye koronaviruset. Spørsmålet er heller hvor raskt og i hvilken grad. (Nye studier som dokumenterer sterke immunresponser har siden kommet til (10)). Bevisbyrden bør også her ligge hos dem som kaster frem påstanden om at viruset ikke gir immunitet. Praksis og anbefalinger bør ikke endres før gode studier gir grunnlag for endring. Det vil si at man kan gå ut fra at smittede utvikler immunitet. Dette vil dessuten gi håp for at en vaksine vil kunne ha effekt.
Det kan være fristende, også for akademikere, å kaste seg på bølger av skepsis, mistro eller krisemaksimering når tidene er usikre slik som nå under koronaviruspandemien. Da er det spesielt viktig at fagpersoner står frem og formidler sin evidensbaserte faglige forankring; som motpol til alle krisemaksimerende og ensidige utspill som ellers har en tendens til å dominere i media.
Gerber JS, Offit PA. Vaccines and autism: a tale of shifting hypotheses. Clin Infect Dis 2009; 48: 456-61. doi:10.1086/596476.
Wakefield AJ, Murch SH, Anthony A, Linnell J, Casson DM, Malik M et al. Ileal lymphoid nodular hyperplasia, non-specific colitis, and pervasive developmental disorder in children [retracted]. Lancet 1998; 351: 637-41.
Madsen KM, Hviid A, Vestergaard M, Schendel D, Wohlfahrt J, Thorsen P et al. MFR-vaccination og autisme–et populationsbaseret followupstudie. Ugeskr Laeger 2002; 164: 5741-4.
Taylor B, Miller E, Farrington CP, Petropoulos MC, Favot-Mayaud I, Li J et al. Autism and measles, mumps, and rubella vaccine: no epidemiological evidence for a causal association. Lancet 1999; 353: 2026-9. doi:10.1016/s0140-6736(99)01239-8.
Hviid A, Hansen JV, Frisch M, Melbye M. Measles, Mumps, Rubella Vaccination and Autism: A Nationwide Cohort Study. Ann Intern Med 2019; 170 :513-20. doi:10.7326/M18-2101.
Heimdal I, Moe N, Krokstad S, Christensen A, Skanke LH, Nordbø SA et al. Human coronavirus in hospitalized children with respiratory tract infections: A 9-Year population-based study from Norway. J Infect Dis 2019; 219: 1198-1206. doi:10.1093/infdis/jiy646.
Feng L, Li Z, Zhao S, Nair H, Lai S, Xu W et al. Viral etiologies of hospitalized acute lower respiratory infection patients in China, 2009-2013. PLoS One 2014; 9: e99419. doi: 10.1371/journal.pone.0099419.
Altmann DM, Boyton RJ. SARS-CoV-2 T cell immunity: Specificity, function, durability, and role in protection. Sci Immunol. 2020; 5: eabd6160. d
Norsk Virologisk Forening 